Jeg har lest om igjen i Selve Boken (dr. Torkils "Slank med ketolyse-kuren"). Jeg mente at han der hadde noen forslag til å speede opp vekt-nedgangen. Men nå ser jeg at det handlet om de som ikke får utslag på sticks (s. 85 i boken, kapitel "Skjematisk løsningsforslag ved manglende utslag på ketolysestixen"). Ettersom jeg får utslag, og er i ketose, hjelper jo ikke dette i min situasjon!
Men jeg fant forklaringen, tror jeg. Torkil skriver nemlig at kroppen etter en viss tid venner seg til ketolysekuren, og da vil vekten stå stille. Energiomsetningen endrer seg og tilpasser seg kostindusert ketose, skriver han. Det skjer også forandringer i proteinforbrenningen som hemmer energitapet. "For de fleste" skjer dette etter omtrent seks måneder. Han anbefaler da å ta en pause og drive vektstabilisering.
Jeg tror dette må være min situasjon! Selv om kroppen har det greit og jeg føler meg vel på kuren, oppnår jeg ikke vekttap. Så nå må jeg lese om vektstabilisering og innstille meg på en pauseperiode. Det blir en ny utfordring, men det var så fint å finne et svar og se at dette var helt naturlig.
Tror jeg satser på å ta pause frem til januar, og så gå løs på en ny ketoseperiode. Det blir veldig utfordrende. Det har virket lettere for meg å ikke være sulten og nesten ikke spise karbohydrater (altså under 20 gram/dag), enn å ha et begrenset inntak …Men å begrense fettet litt, det tror jeg skal gå greit. Og middagene blir vel omtrent som før, men evt. med supplering av linser/bønner. Vanskeligere blir det med brød, jeg får vanligvis "tenning" på det. Jeg fortsetter blogging uansett, for denne perioden blir jo like mye en del av det lange arbeidet med å komme ned i en mer normal vekt …
Jeg har aldri tidligere slanket meg på en så behagelig måte som dette, uten å sulte/fryse/lide/være frustrert og sint. (Gubben tenker med gru tilbake på f.eks. Grete Roede-kursene fra 90-tallet.)
Selv om jeg gjerne hadde trodd at kiloene ville fly ennå raskere avgårde, er jeg egentlig veldig takknemlig for å ha gått ned de ca ni kiloene som jeg har mistet. Jeg har nå et liv som er mye lettere enn bare de kiloene skulle tilsi.
Og underveis skjer det så mange positive ting: f.eks. er triglyseridene gått fra 1,9 til 0,6 og "kjærlighetslivet" er topp! Jeg går så mye lettere i trapper og er blitt glad i å sykle tur. Huden er fin, energien er høyere, og flere har kommentert at jeg ser yngre ut.
Og nå, når jeg til og med fant den fysiologiske forklaringen på vektstagnasjonen i ketolyseboken, er jeg igjen optimist på resultatet på litt lengre sikt. Jeg har hatt som mål å normalisere vekten min innen jul 2009. Men om jeg blir nødt til å bruke 2010 også, er det ingen katastrofe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar