Min vekthistorie

Jeg startet min karriere som slanker lenge før jeg ble overvektig. Da jeg var 12 år satte min mor meg på slankekur. Når jeg senere i livet har sett bilder av meg selv på den tiden, fatter jeg ikke hvorfor jeg skulle på slankekur for jeg var jo normalvektig! Mor var stadig på dietter; ananaskurer, eggekurer, grapefrukt med kunstig søtning til frokost osv.

Jeg hadde normal vekt gjennom tenårene. Eksempel: Da jeg var 18 år brukte jeg str. 36 i bluser/overdeler og 38 i bukser/skjørt.

Deretter økte det litt og litt til gjennom noen år, særlig etter at jeg etablerte meg med en samboer som jeg ikke hadde det så bra med. Etter ham fant jeg ut at jeg ville bli slank, og gikk på egen hånd ned ca 18 kg i løpet av et år. Var veldig fornøyd med å komme tilbake til ungdommens størrelse!

Så giftet jeg meg, og vi var vegetarianere i noen år. Gikk mye opp i vekt i begge svangerskapene, men ned igjen det meste etterpå gjennom amming og alt som følger med det å ta hånd om små barn.

Men så økte vekten igjen litt og litt opp, og da jeg nærmet meg 70 kg ble det nye slankekurer på egen hånd, gjerne etter inspirasjon fra ukebladene. Vektkurver på innsiden av skapdøren på kjøkkenet, flotte planer og dekorerte notisbøker. Men det var vanlig at jeg, etter et vekttap på 7-8 kg faktisk på meg flere nye kg etterpå.

Så sluttet jeg å røyke. Og trøstespiste på meg mange kilo i løpet av det første året. I tillegg gjorde vel masse stress og vedvarende søvnproblemer sitt til at hormonene bidro til vektøkning, tenker jeg nå.

Tok ett eller to Grete Roede-kurs og gikk ned 8-9 kg med det. Men la på meg ennå mer etter kursavslutning. Ble også deprimert av det kostholdet, var mye sulten og fikk i meg for mye kunstige tilsetningsstoffer.

Ga så litt blaffen i noen år, hadde så mye annet å tenke på enn min egen kropp. Trøstespising og "umerkelig" vektøkning ...

En periode med oppfølging fra Fedon Lindberg-klinikken for to-tre år siden hjalp meg ned ca 8-9 kg, men jeg har lagt på meg det meste igjen selv om jeg stort sett spiser både karbohydratfattig og sunt i forhold til standard norsk kosthold.

Etter at jeg la om til mer fedonistisk mat har jeg aldri fått tilbake den søthungeren jeg hadde før. Blodsukkeret er jevnt og andre plager har minsket. Bruker helsekostprodukter for å få i meg nok Omega 3, vitaminer og mineraler.

Jeg har vel aldri vært noen storkonsument av brus, pommes frites/gatekjøkkenmat og sånt. Det er nok brød og for lite fysisk aktivitet som er årsaken til at jeg har lagt på meg. Etter at Fedon Lindberg kom på banen, ble jeg kjent med uttrykket insulinresistens*. Det rimer med min erfaring, jeg har alltid opplevd det som at jeg legger mer på meg av brød enn det som står i kaloritabellene.

Men til tross for at jeg stort sett spiser sunt (grovt brød, rent kjøtt/fisk, grønnsaker og frukt) er vekten over 100 kg, og det gir irritasjon, plager og ubehag. Det er tungt å slepe på så mange kilo! Ankler, knær og hofter klager. Jeg ser fryktelig ut på bilder, synes jeg. Og det er irriterende å måtte handle alle klær som XXL/str. 52-54 i spesialforretninger.

Jeg har heldigvis unngått sukkersyke, kanskje fordi jeg justerte kostholdet med mer Fedon Lindberg-mat i tide?

*Insulinresistens = Insulinresistens er en arvelig tilstand som gjør at insulinet ikke blir utnyttet godt nok i kroppen, og det fører til at mengden insulin i blodet øker. Konsekvensen er at man lett legger på seg og vanskelig går ned i vekt. Les mer om insulinresistens her.