I morgen er D-dag!

I morgen er D-dagen. Da starter jeg med ketolysekuren, og må regne med at det går noen dager før ketosen setter inn.

Jeg både gleder og gruer meg. Jeg gleder meg til å komme ut av fedmehelvetet, men må innstille meg på at det tar tid før resultatene kommer. Jeg gleder meg til å få bedre dagsrytme og mer energi. Jeg håper at jeg er en av dem som sover bedre i ketose! Jeg gleder meg til etterhvert å få bedre plass i klærne, kunne klippe tåneglene uten anstrengelse, bli i stand til å gå lengre turer i terrenget osv.

Det som blir vanskelig, er å være konsekvent. På en måte blir det som et fengsel å tenke at fra nå av og i 6 måneder framover skal jeg ikke kunne "skeie ut". Men det er vanskelig å konkretisere problemet, egentlig. Jeg begynte først nå å ville liste opp alt jeg må klare meg uten. Men så kom jeg på at jeg kan jo spise så mye godt med de ingrediensene jeg har til rådighet. Tenkte at jeg ville savne muligheten til å spise is og kake, f.eks. Men fløte er jo lov, og ostekake kan jeg lage som før. Frukt og rotgrønnsaker blir nok et større savn. Men holdt opp mot å bære på alle mine ekstra kilo er det jo av minimal betydning.

Det er rart. Jeg kjenner i magen at jeg gruer meg til i morgen og diettstart. Men med en gang jeg skal konkretisere hva jeg gruer meg til, så forsvinner frykten. OK, da er dette en strategi mot mismot senere: Konkretisere her på bloggen!