Morgenvekten var 97,9 kg. Så deilig å komme under 98. De siste dagene har jeg ligget og vippet mellom 98 og 98,4. Sannsynligvis har det også sammenheng med alt for lite søvn og for mye stress. Det har vært litt ekstremt i det siste.
Jeg må forberede meg på litt mer vipping før det går videre nedover. Sånn er det alltid. Og dette skal være siste gang jeg slanker meg, så jeg må være tålmodig og fast. Ikke gi opp.
Hva er det som har vært utløsende faktor for at jeg tidligere har brutt matregimet som skulle gi meg et bedre liv? Bare de kortvarige gledene i munnen. Følelser som sinne, sorg, skuffelse. Avmakt. Slike følelser må jeg håndtere på en annen måte resten av mitt liv.
Ketogen diett gjør meg psykisk sterkere. Og jeg uttrykker meg mer klart. Familien klager over at jeg er skarp, virker sint og kantete. De savner den milde, tjukke, blide damen. Så jeg må finne litt ut av kommunikasjonsformen min, passe litt på hvordan jeg sier ting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar