Nytt år, ny giv!

I slutten av september ifjor viste vekten 95 kilo. Det var herlig! Klærne var romslige, kroppen lettere, ansiktet smalere og all bevegelse enklere. Jeg hadde klart å holde meg til den maten og de mengdene jeg tåler - mye fordi livet periodevis var bedre.

I dag, mandag 5. januar viser vekten 103,1 kilo. I løpet av oktober, november og desember har jeg altså gått opp åtte kilo, de første fem før jul.

Det står klarere og klarere for meg hvordan frustrasjon og avmakt i livet mitt fører til karbohydratsug - og hvordan karbohydratene utløser en slags "tenning" - som igjen fører til overspising.

For meg er det ikke kaker, sjokolade, is og potetgull som frister. Det er først og fremst brød, men også potet og saus. Jeg kan spise brødskive på brødskive, med smaksrikt pålegg eller bare smør, uten å bli tilfredsstilt. Og slik har det vært siden jeg var barn …

Nå tenker jeg i et halvtårsperspektiv, at jeg må klare å gå ned disse åtte kiloene.