Det er stort sett når jeg kommer ned til ca 90 kilo at vektnedgangen stopper opp. Også for noen få år siden. Hva var det som skjedde, hva var det som gjorde at jeg har lagt på meg igjen og igjen – når jeg trives så godt med å være lettere og mer bevegelig?
For meg har det mye med følelser å gjøre. Selv om de færreste kan se det på meg, trives jeg ikke så godt med livet mitt, egentlig.
Som andre tjukkaser, er jeg ofte blid og viser en munter fasade. Mye av humøret er helt ekte.
Men det er også mye som jeg gjerne ville forandret med arbeidssituasjonen, bosituasjonen og relasjonene til mine nærmeste. Jeg prøver å gjøre min del av arbeidet, men får ikke den støtten som jeg trenger. Og når fortvilelsen og frustrasjonen tar overhånd, da har jeg pleid å spise. Det blir en flukt som tar brodden av livssmerten.
I min oppvekstfamilie var mat veldig viktig, både til hverdag og fest. Samtidig som vi fikk servert mye mat, fikk jeg alt som barn høre at jeg var overvektig.
Som ung var jeg likevel normalvektig. Den store vektoppgangen min kom da jeg sluttet å røyke.
Nå vil jeg finne andre aktiviteter som kan erstatte gleden som mat gir. Og det kan ikke være røyk.
